Dyretolkning!



Dette med dyretolkning, og at noen skal kunne "lese" min hunds tanker og få fram ting som jeg ikke klarer å se - er en ting som har fasinert meg, men som jeg samtidig har vært litt skeptisk til. Mest fordi jeg ikke forstår hvordan det er mulig, hvordan noen som overhodet ikke kjenner meg eller min hund skal kunne komme på besøk og ha en "samtale" med hunden min - akkurat som jeg ikke har en samtale med min egen hund hver eneste dag..

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve detta, for å høre hva Lydia har å si (om det viser seg at detta fungerer såklart) og for å få en betryggelse på at ho har det godt hos meg. Men etter litt svak leting på nett så la jeg fort ifra meg detta da prisene viste seg å være alt fra 1500-3000 kr. Men brått så fikk jeg øye på noe på facebook, og jeg slo til - for hvorfor ikke?

Så idag har jeg altså hatt besøk av ei utrolig koslig dame som har tolka Lydia, healet Lydia og gitt meg svar på ting jeg gjerne ville ønske å vite. Å jeg må helt ærlig si at skepsisen min til dette har forsvunnet! Er nok mange der ute som meiner at detta er tull og fanteri - og ja, jeg var kanskje en av de - men detta må helt klart oppleves før man bestemmer seg for at det bare er tull. Jeg hadde en fantastisk opplevelse og jeg trur Lydia også syns detta var hyggelig!

 

Det første Lydia ville bringe fram var at ho har vært innblanda i en slags ulykke. At denna ulykken hadde noe med fart og gjøre, og at ho ikke syns det var noe trivlig i ettertid. Detta vil jeg da altså tru er ulykken Lydia ble satt ut for i La Grand Odysee, et hundeløp som går i Sveits/Frankrike, hvor ho fikk et skadet skulder. Mest sannsynlig pga høy fart!

Lydia er visst også en veldig åpen, ærlig og hun sanser/føler ekstremt mye. Hun var veldig åpen for å kommunisere - og ville gjerne ofte ta opp det at ho elsker, altså ELSKER, pølser! Detta syns jeg var litt artig, for er det noe Lydia virkelig elsker så er det pølser.. Ho kan kjenne pølselukt fra første etasje til andre etasje, og det spiller absolutt ingen rolle om de er frosne eller tint, kokte eller kalde - de går ned på høykant med et smil om munnen.

Elin ville også Lydia nevne litt om, for Lydia syns det var så koslig å få være her - for Elin er så kosete og snill av seg!

Jeg nevnte ingenting om at Lydia nettopp har hatt et valpekull, og fortalte heller ikke dyretolken noe om at de 2 valpene som stod i hundegården tilhørte meg, men det tok ikke lange tia før jeg fikk spørsmålet "Har Lydia hatt valper? Skal hun ha flere valpekull? Hvorfor ikke?" og jeg fortalt det at jeg syns ho er for gammel, men det var virkelig ikke Lydia enig i! Ho elsker visst å være mamma, trives veldig godt som mamma og er en god mamma, og kunne derfor såklart ønske seg et valpekull til. Detta var gromt og samtidig litt rart å høre. Jeg veit Lydia er en flink mamma, men jeg trudde virkelig ikke at ho ville ønske seg et valpekull til. Slik jeg oppfatta det så var det ikke noe artig for ho å gå gravid - men etter at jeg fikk vite det her så har jeg tenkt at fødselen gikk okey, valpetia har vært grei (for ho) så det er jo ikke et problem å få et valpekull til. MEN jeg velger nok å følge planen min - og vente til det er Abelona's tur.

Det ble også en del klaging på vond nakke og hodevondt. Migrene. Og når dyretolken kjente på disse smertene så "overførte" ho dem til seg sjøl, for å få et bedre innblikk i hvor det er Lydia har vondt. Å dyretolken kjente smerten i tinningen og midt i panna - normale migreneplasser. Lydia ble faktisk veldig rar når dyretolken tok og heala vekk disse smertene på ho, la seg helt paddeflat på ryggen (noe hun ellers veldig sjeldent gjør) ulte og hoppa rundt akkurat som om det var et trykk som forsvant. Jeg spurte også hva jeg kunne gjøre for at Lydia skal få det bedre, og da kunne jeg prøve noe så godt og gammelt som å koke brennesle. Det er et godt gammelt kjerringråd og brennesle skal visst være en god urt mot div smerter.

Lydia kunne også fortelle at hun har hatt kronisk tannverk, men at detta er blitt borte nå!

Hvis tøtta mi hadde vært et menneske, så hadde hun vært av den typen som har god humor, liker å komme med vitser og ser på livet som en glede. Lydia kunne også vise at hun hadde en stor og rund energi rundt seg - å detta betydde visst at hun var bortskjemt..... *kremt*

Tarzan, valpefaren, ble også tatt opp. For etter at vi kom til Beverlia igjen så har ikke Lydia vært så glad i han Tarzan. Ho husker nok det "fæle" som skjedde sist gang hun var her - da han smelte ho på tjukka. Så nå er det ofte litt kjefting og smelling mellom de to - og Lydia nevnte han som den "store og stigge" !

 

Også var det tid for at jeg kunne få stille mine spørsmål.
Hva mener/syns du om at vi skal beholde en valp?
- Godt - Veldig positiv til dette.

Har du det bra hos meg?
Har det veldig bra, er jo så bortskjemt. Viser igjen til den store og runde energien rundt Lydia som forteller at ho har det bra, at hun trives.
- Også må du ikke glemme og skrive at jeg er harmonisk! Hadde Lydia bedt dyretolken om å skrive.

Hvorfor tar du tingene mine hele tiden?
De lukter så godt - lukter deg. Også spiser jeg når jeg kjeder meg.

Savner du og være i flokk?
Nei, også får jeg jo meg en kompis - som er jente! Kompisen er jo såklart Abbylou.

Er det noe du vil ha forandret på, noe du ikke trives med?
Nei, syns alt er som det skal være. Det trenger ikke være mer eller mindre turgåing, har det godt.

Er du redd for at du skal bort ifra meg? Altså at du kanskje må flytte engang?
- Jeg veit at jeg ikke skal det.

 

Dyretolken kunne også fortelle meg at Lydia har en god helse, og at hun har lenge, mange år, igjen! Jeg lot også dyretolken få hilse på valpene, og Abelona hadde visst vært kjapp ute med å fortelle at ho skulle være igjen hos oss. Abelona kom til å bli en flott hund, og Lydia ville lære henne alt hun kan.

Når en dyretolk tolker et dyr, så kommer det også opp mye om eieren. Og ut av det blå så spurte dyretolken meg om jeg har vært deprimert.. Å det har jeg jo, den siste tia mi i Alvdal hadde mange tårevåte, frustrerende og tunge kvelder - og Lydia var der som min trøst.

Jeg sitter igjen med en varm følelse inni meg etter denna opplevelsen. Det var godt og merkelig å få bekrefta litt av hvert, og det var også deilig å høre at jeg faktisk har tatt det riktige valget med å velge Abelona. Litt etter at dyretolken forlot oss i Beverlia så ble Ask hentet også, så nå er det slik det skal være - bare meg og jentene mine. Det er nå jeg kan begynne å kose meg ordentlig, men det er også nå jobben starter !

 

Holy Moley, Me-oh-My, you're the apple of my eye
Girl, I've never loved one like you

Man, oh man, you're my best friend,
I scream it to the nothingness
There ain't nothin' that I need

Well, hot & heavy, pumpkin pie,
chocolate candy, Jesus Christ
There ain't nothin' please me more than you

Ahh, Home
Let me come Home
Home is wherever I'm with you

 








Another day in paradise..



I disse dager er jeg "barnepike", eller kennelpasser, for en huskykennel med 12 godt voksne hunder. Her er eldstemann 13 år gammel - og godt kjent i hundekjørermiljøet pga hans fantastiske merittliste. Alle hundene her er pensjonister, så det var litt delte meninger i hundegården når jeg kom hit med 2 valper. Valpene er forsåvidt blitt så store nå at de er på høyde med de minste tispene her, men alikevell så er såklart energinivået annerledes.

Jeg, Lydia, Abelona og Ask storkoser oss!

 

Fritz og Silva!

 

Silva!

 

Nickel (Nickelback) :)

 

Bamse :)

 

 

 

Avril :)

 

Sas, 13 år :)

 

 

Den kanskje tidenes kåteste 3,5 mnd gamle hannvalpen Ask har forelska seg i løpske Lady og lar ho ikke stå i fred. Pappa Tarzan står på andre sia av gjerdet og heier på sønnen sin!

 

...... Need I say more? 3,5 mnd gammel og han skjønner allerede hva han skal gjøre. Takk og lov for at han ikke er kjønnsmoden :)

 

I dag har jeg også hatt besøk av en dyretolk som har tolka Lydia! Spennede!! :) Les om det i neste innlegg!








Sommer..



Endelig kan jeg si at jeg har ferie.. Jeg har ankommet Beverlia - hvor jeg skal passe på 12 Alaska Huskyer og bare nyte dagene sammen med Lydia, Abelona og Ask fram til han blir henta! Jeg har også fått flyttelasset mitt til det nye huset, og ser fram til å flytte sammen med Annika og hennes husky Ronny! :-) Men før jeg i det heile tatt begynner å tenke på alle pappeskene og tingene som må settes på plass i det nye huset - så har jeg 2 hele uker som ja, skal nytes, her.

Her er noen bilder fra feriens første dager hos Mamma, kjæresten Kevin og hans 2 malamutegutter Whiskey og Frost!

 

Og her kommer noen bilder fra dag 1 i Beverlia Hills:


GOD SOMMER!!

 








Abelona stjärnan.



Tenk nå er A-kullet til Lydia, det vakreste, nydeligste og mest irriterende valpekullet jeg har vært borti, hele 3 mnd gamle. Gratulerer med livet - gratulerer med resten av livet! 3 mnd er kanskje lite for andre, men så utrolig mye for meg. Jeg syns til tider at det ikke er lenge siden JEG var sengeliggende i 2 dager på soverommet i senga ved siden av fødekassa til Lydia. Min flinke Lydia som nekta å la meg forlate rommet.. Men etter 2 torturerrende døgn med måling av temp, ut og inn på joggeturer, pusting og pesing konstant - så kom endelig pressveene. Jeg gråt mye den kvelden, ikke av glede, men av redsel for at noe skulle gå galt. Jeg satt jo her helt alene med Lydia, uten tilgang på bil og med bare noen telefonnummere på telefonen til hjelp.

00:20 kom Alpha. Store vakre Alpha. Ikke lenge etter kom Ask, derretter Alto. Så kom Abelona og Asterix! 5 flotte, sterke og vellfødte valper.

Å nå er det da altså gått 3 mnd, 3 lange og samtidig så kjappe måneder. Asterix storkoser seg på Askøy hos sin nye familie, Alto lever livets glade dager i sommer med redningsvest på kano/båttur i Sverige og Alpha herjer i Østmarka utenfor Oslo. Jeg er og blir så stolt, så utrolig stolt når jeg får tilbakemeldinger på hvor fine og flotte valpene er og er blitt. Detta har jeg tydeligvis gjort riktig - men det blir lenge.. lenge.. leeenge... til neste gang!

Som en liten feiring av valpenes 3 månedersdag så legger jeg ut en bildeblogg av valpen min, Abelona. Min og Lydia's valp. Døvhørte, irriterende og sta'e Abelona. Abelona er ei vimsete lita frøken som ikke eier ro i ræva. Ho gjør akkurat som ho vil - trur ho, og er så lik mamman sin at jeg bare må flire innimellom. Jeg kan si "nei, Abelona!" når ho gjør ting ho ikke skal, å da snur ho seg, gir meg et "fuckyou-blikk" og uler før ho løper avgårde. Null respekt? Nei du sier ikke det.. Jeg har nok antageligvis valgt den vanskeligste av valpene - men samtidig valpen jeg føler var riktig for meg, og for Lydia. Jeg får sommerfugler i magen av å tenke på at denna valpen kan jeg forme akkurat som jeg vil, og ho skal faderimeg bli en stjerne denna her også!





Vakre, bråkete, rampete og umulige Abelona.
Jeg ser fram til mange år med deg og Lydia ved min side.

i love you, abbyloou











Take me to the top.



Hele denna uka har jeg planlagt å reise på fjellet med hundene, som en siste ordentlig tur her i Alvdal før vi flytter oss sørover. Å det ble bare enda bedre når Charlotte og Birk ville være med - så igår, lørdag kveld, dro vi oppover i fjellet for å overnatte!

På fredag kjørte jeg rundt på scootern før å finne stedet vi kunne være, første valget var Kvebergstjønna - men etter å ha kjørt scooter i 30 minutter oppover fjellet og ENDA ikke kommet fram, så fant jeg ut at det ble litt i lengste laget å gå - ikke minst fordi valpene skulle klare det, men også fordi jeg var ferdig på jobb 20:00, og vi ikke skulle få komme oss avgårde før i ni-tia. Etter en liten spørrerunde hos folk som er litt bedre kjent i bygda enn meg, så fant jeg fort fram til drømmestedet: Lerdike! Et idyllisk lite sted bare 3km unna hjemme. Herlig! Der var det mulighet til å grille, hundene hadde et vann de kunne drikke/vasse i og i skogen var det massevis av tyttebær/blåbær-lyng som var supert å sette opp telt i (og ikke minst godt å ligge i). :-)

Vi var ikke akkurat så heldige med været, for regna fra vi kom til vi dro.. Men bare "dus-regn" så det overlevde vi! Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær :-)

Jeg er forresten superflink, for jeg klarte selvfølgelig å glemme kameraet mitt hjemme! Men Charlotte hadde heldigvis med sitt, så ho fikk tatt noen bilder som jeg har fått bruke!



 

Turen var virkelig en herlig tur. Og jeg er så glad at jeg fikk opplevd å sove i telt med småtrollan og Lydia! Det var veldig spennende å se hvordan valpene ville oppføre seg i teltet, men både Ask og Abelona sovna så og si med en gang jeg fikk dratt de inn i teltet. Å ja, de fikk bruke sommersoveposen min, mens jeg sjøl brukte vintersoveposen (som for meg er en sen høst-sovepose, og som egna seg godt i slikt kaldt regnvær!) :-) Å alle hundene sov til rundt åtte idag tidlig! Veldig fornøyd :-) Å det blir helt klart ikke siste turen jeg har med Lydia og Abelona!








Bedre sent enn aldri..



Nå er det lengelenge siden jeg har lagt ut bilder av valpekullet mitt. Grunnen er at jeg har hatt altfor mye å gjøre - men her kommer litt ymse bilder fra gullungene! Asterix, Alto og Alpha har flyttet ut av redet, så nå er det bare Abelonami og Ask (som skal bo her til i August) igjen av valpene :) Idag fyller de også hele 11 uker!!

Dagen Alpha reiste. Alpha reiste som første valp ut av redet som 8 uker gammel - og etter hva jeg har hørt så
stortrives ho i Østmarka utenfor Oslo!

 

Dagene med "bare" 4 valper:

Asterix, Alto, Abelona og Ask ble brått veldig flinke til å spise av sin egen matskål, uten å stjele fra sidemann!

Med "bare" 4 valper syns jeg det brått ble litt lettere å gå med valpene i bånd. Så vi var på en lang og god skogstur
hvor valpene fikk slitt seg ordentlig ut. :) Her er valpene 9 uker gamle.

 

Hadde lillesøster på besøk, og det finnes vell ingen bedre å våkne på enn å kaste en liten haug med valper
opp i senga?? ;) Asterix fant seg ihvertfall fort til rette, og krøp inntil Kine for å få litt kos.
9 1/2 uke gamle.

 

Dagen Asterix ble henta! Asterix forlot redet som andremann, og han dro også på ut på den lengste turen av valpene.
Askøy i Bergen er stedet Asterix bor på, og ikke bare har han fått skikkelig herlige mennesker som eiere, men han er også
heldig å få en "storebror" i deres Alaska Husky - Nuka :) Nuka var såklart med for å hilse på, og ble fort godkjent av Lydia
ihvertfall! :) Etter hva jeg har hørt og sett så er Nuka og Asterix også blitt veldig gode venner! Og det var ikke minst
kjærlighet ved første blikk (slikk) mellom Asterix og hans nye eiere :) Og som dere kan se så er de
ikke akkurat små lengre..

 

Livet med 3 valper...

viste seg å være mye lettere enn med 4 og 5! Jeg gikk til innkjøp av små søte seler til valpene, og det gjorde
absolutt hele "gåturibånd"-tilværelsen MYE bedre. Valpene kunne holde ut i utrolige 2 timer på tur, noe som gjorde
meg utrolig stolt - men også litt urolig. Ferdigtrente toppidrettsutøvere i en alder av 10 uker? Whaat?
Men både Lydia og valpene stortrives når vi går på lange turer, og de syns nok det er utrolig godt å få
rørt litt ordentlig på seg også! Detta er jo faktisk en hund som skal tåle litt!



Lydia og Abelona :) Prinsessene mine!

 

Alto ble "sistemann" som reiste ut fra redet. Nydeligste lille Alto bor nå i Trondheim, og storkoser seg der!
Her er et bilde tatt bare timer før han ble henta - 11 uker gammel :)

 

Detta ble nok et litt knotete innlegg, men slik er det bare!! :)

 








Whoever said you can't buy happiness, forgot about puppies.



Jeg syns ikke det er lenge siden valpene var små, øye/øreløse klumper som kunn søkte pupp.. Nå er de allerede 7,5 uke gamle, og den store, skumle og mørke dagen nærmer seg med stormskritt. Dagen når valpene forlater rede og reiser ut i den store verden - uten meg, Lydia og Abelona.

Jeg har vært lei, så utrolig lei, av alt som har med hund å gjøre. Jeg har tilogmed ikke orka å gå tur med Lydia noen dager, for jeg har vært så utrolig sliten av alt "valpestellet". Så ja, det blir godt å bli kvitt noen valper og få en mindre flokk.. Men samtidig så blir det såklart trist å se barna forlate oss. Det er helt merkelig hvor glad man blir i slike småtasser! Jeg har jo vært her aleine med valpene fra dag 1 (med god hjelp fra mamma innimellom), men det er mitt (og Lydias) valpekull og det er jeg som har gjort all jobben med de, jeg som har vaska tiss xantall ganger og måtte fora de 3 ganger om dagen. Å nå kan jeg med hånden på hjerte si at jeg aldri, aldri, aldri i hele mitt liv skal stå aleine om å ha et valpekull igjen! Så forhåpentligvis så har jeg en kar som kan hjelpe meg med det neste kullet jeg skal ha når Abelona er 2-3 år gammel :)

Under er det massevis av bilder fra en tur vi gikk på igår! Valpene holder ut i evigheter nå - hele 2 timer var vi hjemmefra - og enda orka de å gå hjem :) Nå skal det sies at det ikke tok lange stunda før de lå i hundhuset sitt på ryggen og snorka, men jeg syns de er flinke som holder koken så lenge! Store, vakre elsklingene mine. Nyt bildene :)

ps. Abelona er så lita at ho bruker et kattehalsbånd enda - mens de andre valpene fint har innviet sine fine halsbånd. hihi

 

 








There is no psychiatrist in the world like a puppy licking your face.



Nå må jeg virkelig ta meg i skinnet og kjefte litt på meg sjøl - for jeg har vært ALTFOR dårlig til å blogge i det siste, og mye har egentlig skjedd her i "puppy-world". Jeg har hatt besøk av de som skal kjøpe valpen Alpha, valpene og Lydia har flyttet ut i hundegården og sover tilogmed ute om nattan, også har valpene lært seg å sitte og vente på "værsegod" (med hjelp av litt tough love) før de tar maten sin! :-) Idag er det bare 3 uker igjen til gullklumpene er leveringsklare.. Merkelig, men jeg skal nyte hvert eneste sekund jeg har med de fram til da.






























Dancing the whole way home..



Valpetuttene har opplevd sin første tur ute, fått kjent gresset under føttene og vinden i pelsen! Her er bilder av opplevelsen:





















Lydia syns det var kjempegøy å endelig få vise barna sine hagen! Lydia herja, ulte og prøvde alt for å få de til å leke med ho - men de er nok litt for små til å skjønne at MAMMA vil leke med dem.. Men alt i alt - de hadde en knallbra start på sitt første møte med ute-verden, og alle(!) krølla seg sammen og sovna i fanget mitt når de syns det var nok med lek ute.








Trollunga!



Nå er det en stund siden jeg har vist fram de nydelige trollunga mine, men her er de - 3 uker gamle:

Abelona :)



Alpha :)


Alpha har lagt seg godt til rette under noen puter i sofaen...


Asterix viser hvor flink han er til å ule!


Asterix enorme 3 ukersgamle pote.


Asterix!


Heyyheeyy!


Rampunger!!


Vakre Ask :)



Alto :)









Ladies and Gentlemen.



Mine damer og herrer, det er meg en ære og med et stolt "oppdretterhjerte" at jeg kan presentere valpekullet mitt med navn allerede nå. Valpene er idag 15 dager gamle, alle har fått øyne og det er mye mer liv i kassa. Valpene er et A-kull så alle valpene har fått et navn på A - et navn både jeg og valpekjøperne har kommet fram til, og jeg har valgt å ha "Skjerpens" i navnet deres på stamtavla.

Scroll deg nedover og nyt bildene av vidunderbarna til Lydia'n min :-) I detta blogginnlegget finner du også ut hvem av prinsessene jeg har valgt å beholde! Å til dere som kanskje lurer på det: 3 av valpene har fått blå øyne, og 2 har fått brune.

 


Skjerpens Alto
er kullets storsjarmør. Han elsker å kose og er den roligste av hannhundene (d.d.). Han blir nok også
veldig lik pappan sin når han blir eldre! Å det er slettes ikke negativt! :)
Alto skal leve livets glade dager som kose/turhund i trondheim.


Skjerpens Ask
er kullets "svarteper" og han er nok en stjerne som bare venter på å få skinne
framme i et hundespann :-) Ask skal få gleden av å være Birks første hund - Mona Kolstad Gregersen
og Reidar Gregersens sønn.

 


Skjerpens Asterix
er kullets største, og går under kallenavnet "kjempen" eller "hulken". Han graver seg
fram til puppen og spiser helt klart mest. Men han har et ansikt man ikke kan si nei til,
og jeg gleder meg masse til å se hvordan denna karen utvikler seg! Asterix skal til Rendalen
og være en del av et yrende konkurransespann. Kanskje vi ser han i Iditarod en gang i fremtiden?

 


Skjerpens Alpha
er kullets nest største, og er også den tispa som kom først til verden. Ho har supertykk pels og minner
mest om en liten bjørnunge - men ho er også den grådigste av valpene når det gjelder mat. Ho kan også
ligge lenge på fanget og kose og liker å lage liv i valpekassa. Alpha skal til Østmarka og være turhund :)

 


Skjerpens Abelona
er den minste i kullet og er også min lille prinsesse. Abelona, eller Luna/Lona som ho også skal bli kalt
er oppkalt etter min 6x tippoldemor på farmor's side av familien - og med et navn som betyr både Sol (Abelona på latin)
og måne (Luna på latin) så vil jeg tru denna frøkna blir ei stjerne. Ho er den første i kullet som har satt igang med å ule, og
har vært den mest bråkete i valpekassa helt siden den dagen ho ble født.
Er det en valp som har vekt meg om nattan så har det vært akkurat denna lille tuppeluran her!

Jeg har vært veldig usikker på hvem av tispene jeg skulle velge og syns jeg har falt for hver av jentene hver gang jeg har holdt de.
Men idag tidlig når jeg våkna så hørte jeg denna frøkna ule - og da visste jeg det bare.
Så jeg gikk bort til valpekassa og løfta ho opp - og når dessa 2 knallblåe øya så på meg, og mamma
spurte "er detta Abelona?" så visste jeg det bare :-) Detta er Abelona. Min og Lydia's Abelona.








Open your eyes.





Veslemor har vært først ute til å åpne øynene! Dette er verden, lille vakre.
Ser tydelig at denna frøkna får blå øyne - noe som gjør
at jeg trur ho kommer til å bli veldig lik mamman sin når ho blir eldre pga blesset,
merket på brystet, fargen i pelsen osvosv. Herligheta :)

 

3 av de andre valpene har også fått opp øynene, og sistemann vil nok få opp
øynene sine iløpet av dagen eller mårradagen :) Så nå er det MYE mer liv i
valpekassa og de fleste valpene har også begynt å ta noen små skritt.
Skal legge ut flere bilder av valpene senere!

Bildene over er av den brune prinsen.








Puppylove.



Når man har valper i hus, så har man aldri et kamera langt unna valpekassa. Jeg prøver å fange hvert eneste søte øyeblikk - og har allerede lada kameraet 2 ganger iløpet av litt over ei uke, noe som ALDRI har skjedd at jeg har måtte tidligere. Idag har jeg flytta valpekassa ut på stua, for nå er ikke Lydia så veldig "hønemor" lenger og har faktisk latt kattene få snuse på sine kjære.

Det er nok godt for både Lydia og valpene å få være litt "sosiale" og ikke bli stua bort på et soverom. Det er jo ikke mange dagene til valpene åpner øynene, å da blir de nok litt mer utforskende - for det finnes jo faktisk mer enn pupp her i verden!

Noen av valpene har også begynt å få en liten gløppe i øyekroken, så når de er godt våkne så kan jeg se at det er et øye der inne! Kanskje øynene åpner seg iløpet av helga?? ;)








Valpene.



Valpene er idag 5 dager gamle - men det kjennes ut som jeg har hatt de i over ei uke allerede. Jeg er faktisk fasinert over hvor pene valpene mine faktisk er. Alle babydyr er jo pene, men andre nyfødte valper som jeg har sett - har sett ut som rotteunger. Altså ikke særlig pene.. Valpene ser jo egentlig ikke ut som hunder før de har åpnet øynene og er blitt litt større, men disse kan man se at er valper! Skjønner du?? :)




Tispevalp 1.
Min favoritt akkurat nå..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Tispevalp 2.





Den største hannvalpen.


Den minste hannvalpen.




Den brune hannvalpen. Bjørnungen :)










Happiness is a warm puppy..



Tenkte det var på tide og legge ut noen bilder av hver enkelt valp, så dere får se dem litt bedre! :-D Det er ikke superlett å få tatt bilder av dem,
siden de er veldig kravlete osv. Men jeg har gjort mitt beste!

 



Tispevalp født som nr. 4 :-) Vekt: 550g.
Har samme flekken på brystet som Lydia. Og jeg håper det vil komme samme "skjønnhetsflekker" på snuta som
Lydia har når valpen blir eldre. Ho er også den mest høylytte av valpene.

 





Hannvalp født som nr. 2 :-) Vekt: 600g.
Denna hannvalpen er den minste av hannvalpene. Det er denne som har minst hvitt på seg, og er den eneste uten hvit haletipp.
Han har veldig lik pels som Lydia - mørk overpels og brun underpels. Trur han vil bli veldig flott!

 



Hannvalpen født som nr. 5 :-) Vekt: 650g.
Detta er den største hannvalpen og den største valpen i hele kullet. En enorm valp! Han har både større hode og større kropp enn de andre.
Og med "storhund-genene" som ligger i både Lydias familie og i Tarzan sin så forventes det at denna vil bli KJEMPESTOR.
Han har også mest hvitt på seg, og har veldig fin tegning i det hvite.

 



Tispevalpen som ble født som nr.1 :-) Vekt: 600g.
Denna frøkna er den største av tispene og jeg forventer at ho skal bli ganske stor når ho blir større også.
Ho har en kjempefin og tydelig brunfarge i pelsen, så ho vil nok bli lik pappan sin når ho blir eldre også :-)

 

Hannvalpen som ble født som nr. 3 :-) Vekt: 600g.
Denna hannvalpen og tispevalpen over er utrolig like i farge og i ansiktet. Eneste som skiller ansiktene akkurat nå er at
hannvalpen er litt hvitere rundt snuta. Trur denna også vil bli veldig lik faren sin :-)

 

Det er jo da altså en av tispene jeg skal beholde, å som dere ser så er det ikke et lett valg bare ved å se på utseende dems!
Kommer nok til å bruke en stund på å velge, samtidig som jeg ikke burde bruke så altfor lang tid da de som skal
ha den andre tispevalpen såklart vil vite hvem av tispene som vil bli deres.
Å det er jo forståelig! :-)








Ulveklør.



Idag har valpene hatt sin første biltur og sitt første besøk hos veterinæren :-) Tidlig? Valpene er jo tross alt bare en dag gamle! Men neida, vi har vært hos veterinæren idag for å fjerne de irriterende ulveklørne, eller ekstra sporene som noen raser får på frambeina (men i noen tilfeller også på bakbeina).

Denne kloa sitter høyere opp, og sitter slikens til at når hunden feks bruker potesokker under løp så gnisser kloa og det blir sårt, sår og i værste tilfelle betennelse. Så for å unngå slike tilfeller når valpene er blitt eldre - så var jeg og fjerna de idag. Jo tidligere de blir fjerna, jo bedre! Valpene fikk lokalbedøvelse og alt gikk veldig fint :-) Det ble såklart litt skriking, men det var nok mer at de ble holdt fast som de ikke likte. For med en gang de fikk komme opp i kassa med de andre valpene, så ble det stille!

Det er ikke bare huskyer som har problemer med denne kloa, noen jakthunder har også fått denne - og jeg har vært borti spesielt drevere, som såklart ikke juver så høyt over bakken - som har sliti med denna kloa. Kommet hjem med blodige labber og at det da er denna ulvekloa som har blitt rivd opp. Er det ikke da bedre å få den fjernet?


Bilder av valpene i kassa på vei til veterinæren..








Hønesuppe.



Jeg lurer innimellom på om jeg skjemmer Lydia litt for mye bort - og om jeg bekymrer meg litt for mye for alt. Jeg tenker innimellom at ho fortjener det, når jeg står og koker makaroni, kyllingfilè og amerikablanding - for å gi det til ho. "Detta er en hund som får tilslengt en klaka kjøttbit og må nøye seg med det! Så slutt å tull med denna matlaginga." har jeg fått høre av folk. Det sier hvor lite de kjenner min Lydia. Jeg veit nemlig at ho ikke liker vom, og når vi fora på skolen med vom og tørrfor, så grynta ho på nesa og nekta og spise - før ho var så sulten at ho måtte. Ja, det høres kanskje fælt ut - men en hund har aldri vondt av å gå noen dager uten mat. Lydia spiser såklart tørrfor også! Men ho liker det aller best hvis ho får det blanda med noe annet godt, som rått kjøtt, kyllingfilè eller tidligere nevnt middagsrett. Middagsrester er jo også selvfølgelig en glede å få - hvis det er en middag ho liker. Lydia er sær. Ho veit veldig godt hva ho liker av mat, og hva ho ikke liker. Å nå som følge av drektigheta, så har det vært mye småspising og mye kasting av mat. (Men det syns ikke spesielt godt på valpene at ho har vært småspist...)

Det jeg egentlig skal frem til i detta innlegget er jo den fantastiske hønesuppa jeg har fått tips om å lage til drektig og diende hund. Lydia elsker den. Og spiste flere skåler! (vanlige suppeskåler)

Du gjør som følger;

Putt en stk rå og ribba høne (uten innmat) oppi en stor kjele.
Fyll gryta maksimalt med vann (uten at det skvulper og koker over).
Kok opp, og la trekke/små-koke på svak varme i ca 2 timer.
Stikk en gaffel på innsiden av låret, sier det puff og det kommer

blank væske er den ferdig, kommer det rød væske er den ikke ferdig.

Både kokekraften og kjøttet på høna er snadder - men ikke gi hunden beina såklart..

Bon apetit!


Men det har seg jo sånn at i 2012 så er det ikke barebare å få tak i hele høner med mindre man bor nærme et slakteri,kjenner noen som har høner og som du må ta livet av sjøl - eller det nærmer seg nyttårsaften. Så jeg måtte kjøpe kyllinglår (umarinerte ofc) og har kokt opp de på samme måte. Jeg valgte også å koke ris ved siden av og blande sammen med kyllingkjøttet og kraften! Denne retten gir hunden ekstra energi, er full av næringsstoffer og kyllingkrafta gir hunden væske! Anbefales! Det blir også luktenes utrolig godt i huset når man lager detta :-) Tusen takk til Elin Berntsen for oppskrifta!








Velkommen til verden.



I en valpefødsel finnes det mange forskjellige faser. Første del er temperaturfall, da temperaturen går helt ifra normal kroppstemperatur (37,8-38,4) og helt ned til 36,3 grader. Detta temperaturfallet kan holde seg nede veldig lenge, og i mitt tilfelle - så lenge at jeg begynte å bli bekymra. Lydia sitt temperaturfall ble målt klokka 22:20 på mandagskvelden - og den ble målt til 36,9. Vi var igang. Våkenatt. For jeg måtte ta temperaturen hver time for å følge med. Det ble ingen valper natt til tirsdag, og heller ingen søvn. Lydia var veldig stressa, gira og graving i valpekassa og hyppige turer ut for å tisse. Kanskje de kom iløpet av tirsdagsmårran? Nei. Temperaturen var fortsatt lav og det virka ikke som den rikket seg noe som helst. Jeg fikk noen til å kjøre meg på butikken så jeg fikk kjøpt nytt termometer - men det viste akkurat samme temperatur, så da var vi like langt.. Etter mye om og men så valgte jeg å ringe veterinærkontakta her i bygda siden den fortsatt var veldig lav klokka åtte igår kveld. Lydia stresset seg veldig opp, lå og rista og skjalv og hadde veldig crazy-eyes. Enda jeg var så rolig som skjæra på tunet! Ho løp fram og tilbake fra stua og soverommet hvis jeg satt på stua og så på tv, og ho var besatt av å ha meg i nærheten.. Heldigvis så beroliga veterinærkontakta meg om at det ikke var unormalt å ha så lav temperatur i nærmere 24 timer, og at fødselen mest sannsynlig ville være igang iløpet av kvelden/nattan.

Rundt kvart på elleve, tirsdag kveld, gikk vannet. Jeg satt oppi valpekassa med Lydia når pressveene begynte, og ho lå med hodet og framlabber i fanget på meg. Gjennom hver pressvee hadde vi øyekontakt og Lydia ville virkelig ikke at jeg skulle gå ifra ho. 00:17 gikk jeg på do - og når jeg kom inn på soverommet stod Lydia i "dritestilling" i senga mi - med en valp halvt hengende ut. ENDELIG! Den kom så raskt og Lydia var ikke helt sikker på hva ho skulle gjøre med denna lille kroppen som kom ut. Ho tok seg av navlestrengen og av posen rundt valpen, men siden den lå oppi senga og Lydia fortsatt var usikker, så tok jeg og tulla den inn i et håndkle og fikk tørka den inni munnen for å fjerne slim og gugg. Det var ei jente! En flott tispevalp som viste seg å ha en utrolig høylytt stemme. Det tok ikke lang tid før Lydia skjønte hva ho skulle gjøre, så da kunne jeg bare slappe av. En time senere kom nr. 2. En hannhund! Denne gangen trengte jeg bare å følge med, for nå visste Lydia hva ho skulle gjøre. Nr. 3 kom en halvtime senere - også hannhund. Kommer det ikke fleire tisper? Men joda, en liten stund senere så kom nr. 4 - enda en vakker tispevalp. Og helt til slutt kom hulken - en svær hannvalp på hele 600g.

Frikk viser Lydia hvordan han mener en fødsel skar foregå..


Vi er igang..


Første valpen er ute - og senga mi er full av navlestrengblod og annet gugg.


Lydia tar godt vare på den første!


Valp nr. 2 er ute :-)


3 nyfødte småtroll :-)


Sååå flink!


Alle valpene er ute, og Lydia er fornøyd.














Velkommen til verden, småtroll.
Jeg skal gjøre mitt beste for at dere skal komme
til gode hjem, og for at dere får en super oppvekst
fram til dere er leveringsklare.

 








Thundercats are go!



Nå er det en liten stund siden sist jeg har blogget! Men det er egentlig bare fordi jeg ikke har hatt noe særlig og blogge om. Jeg har jobbet, og ellers så går vi og venter, og venter, og venter på dessa småtrolla som snart skal vise sitt åsyn her i den store verden :-) Idag er vi på dag 60 - altså bare 2 dager igjen til termin! Vi har noen spennende dager framfor oss. Lydia har de siste dagene hatt mye energi, og vi har kunne gått litt lengre turer enn de småturene vi har kunne gått når Lydia har vært slapp :-) Ho ser litt ut som et hengebuksvin - for idag slapp ho ned buken, et tegn på at ho snart er klar for å slippe noe ut! Så jeg følger med og tar tempen regelmessig (morgen og kveld) for å se om det skjer noen forandring :-)

Her kommer noen bilder vi har tatt de siste dagene;








Jeg har også så smått begynt på valpepakkene som valpene skal få med seg den dagen de drar herrifra. Ja, det er kanskje litt tidlig - men planen er at jeg skal lage ekstraordinære valpepakker, med ting som jeg lærer at valpen liker (feks ynglingsgodis + ynglingsleke). Å i.o.m at mye tid vil gå til valpene og tiden fram til de er leveringsklare vil gå fortere enn jeg aner, så syns jeg det var greit å begynne med en gang! :-)



I mitt neste innlegg håper jeg at overskriften vil være: MØT VALPENE!! :-D så følg med!








Går på tom mage!



Lydia har vært litt pjusk de siste dagene, og natt til igår ville ikke magen hennes samarbeide. Diare. Og jeg ble vekt fleire ganger iløpet av nattan fordi ho måtte ut. Syntes så synd på ho, for ho hadde tydeligvis ordentlig vondt i magen. Å når det ble morgen og på tide å stå opp, så kokte jeg ris og torsk! Lydia var jo helt tom i magen, så det tok ikke mange sekundene før matskåla var tom.

Ifra å gå fra rennende til fullstendig stopp bekymret(og bekymrer) meg veldig.. Å ikke drikker ho noe vann heller! Så jeg har tatt temperaturen, sjekka tannkjøtt og gjør alt man skal. Men det finnes ingen tegn på at noe er galt! Å idag ringte jeg tilogmed til veterinæren - for idag tidlig kasta ho opp også. Men han forsikra meg om at ingenting var galt, og at detta antageligvis ikke var noe skummelt :-) Også ga han meg tips om hva jeg skulle gi ho for at ho blir tørst og for at det skal komme bæsj!

Vanligvis når en hund har diare, så faster man de i noen dager til de har fått tømt seg ordentlig. Men pga valpene som er på vei, så kan ikke Lydia fastes. Derfor måtte matmor diske opp med "sykemat" :-)

Fiskeboller, kokt ris, fiskebollekraft og linfrø-suppe.
Fiskbollekrafta er ganske salt, så den skal få Lydia til å bli tørst og linfrø-suppa blir ganske slimete og den skal sette igang tarmfunksjonen igjen! :-) Linfrø-suppe er jo også noe mennesker eter ved treg mage.

 

Så nå er det bare å krysse fingrene for at Lydian min blir bedre iløpet av dagen :-)








11 dager igjen og 10 cm større.



Som dere sikkert forstår så står Lydia i sentrum om dagen. Flyttinga er så godt som satt på vent, bortsett fra småtteri som jeg henter når jeg gidder og har tid, for nå er det virkelig ikke lenge igjen til termindagen er her. Jeg gleder meg så fælt at jeg nesten får klump i halsen når jeg sitter og studerer Lydia der ho ligger på gulvet med stor mage og man tydelig kan se valpene sparke. Enda større blir klumpen når jeg kan kjenne valpene. De vokser. De lever. De er snart klare til å komme ut.

Lydia sover mye om dagen men blir veldig glad når jeg tar ho med på gåtur. Turene er blitt kortere for ho blir fortere sliten, og nå kan ho egentlig bare gå uten bånd på seg i det heile tatt, for ho går aldri langt ifra meg - og ikke trur jeg ho ville klart å stikke av hvis ho hadde prøvd heller..Ho er også veldig sulten og får mat hele 3 ganger om dagen. Vanligvis ville man begynt å gi den drektige tispa valpefor på detta tidspunktet, men i og med at Lydia har så godt hold fra før av så har jeg droppa det og fortsetter med det vanlige foret + noe attåt som kokt laks eller kylling.

På bildet over viser verdens nydeligste stolt frem den nydelige tjukkismagen sin. Lydia er av den typen som sjeldent legger seg på rygg, med mindre jeg har snakket strengt til ho, eller ho veit ho har gjort noe galt (som å spise kattebæsj). Så det at ho la seg ned og attpåtil lot seg avbilde i underkastelse er utrolig. Å jeg tolker det derfor som at ho ville vise hvor stolt ho faktisk er over å bære disse småtrollene som gjemmer seg inni der.

Vi har tatt mål av magen idag, og den har utrolig nok vokst hele 8-9 cm på bare èn uke.
Forrige mandags mål: 60 cm
Dagens mål: 68/69 cm.

 

Det er blitt mye hundeprat og valpeprat her nå en stund, men tro meg - det blir meir. :-D








Dag 44: 18 dager igjen..









Noen bilder av Lydia idag. Dag 44 siden første parring.

Magen vokser og vokser, og niplene er blitt dobbelt så store nå! Lydia er litt småkvalm om dagen også,
for ho spiser dårlig - men har en stor apetitt på kattematen som egentlig er forbudt å spise...

Midjemål:
60 cm
Noe som vil si at midjen har vokst 2 cm siden forrige mandag, og ca 7-8 cm totalt rundt midjen fra normalt.




Valpekassa er også klar! Å Lydia har allerede godtatt den :-) Som du sikkert ser, så er den lagd av en pallekarm, og når valpene begynner å bli kravlete så bygger jeg den bare opp med en pallekarm til - for da klarer ikke de å komme seg ut i begynnelsen, eller falle ut! :-)








1. April



Ja, igår var det 1. April da dere! Aprilsnarr er oppskrytt, for i år har jeg ikke klart - og heller ikke prøvd - å lure noensomhelst. Å er heller ikke blitt lurt! Men jeg og mamma har ihvertfall klart å flytte en god del ting over til nyleiligheta, for på lørdag så fant vi brått ut at det var lettere å fløtte nå, enn å vente til uka før Lydia har termin.
Idag er det forresten bare 18 dager igjen til termin.

Så vi har meir eller mindre holdt på i ett kjør siden lørdan med flytting, og har derfor ikke hatt så mye tid til så mye anna.. Men herregud så glad jeg er for at jeg har mamma til å hjelpe meg. Trenger virkelig ikke hjelp fra noe mannfolk i det heile tatt vi, når det gjelder fløtting og slik! Da klarer vi absolutt alt sjøl :-)

 






Fant jo også ut at jeg har en god del telyse-staker og diverse andre levendelys-ting.. Detta er bare LITT av hva jeg faktisk har!! Men det finnes jo ikkeno koseligere enn levende lys, og jeg blir så fort lei av å ha det samme framme heile tia, så da er det greit å ha noe å bytte i :-) Også elsker jeg jo såklart at det er åpen peis i nyleiligheta.

Nå framover blir det bare å småpusle og styre her i nyleiligheta. Mamma reiser på påskeferie om onsdan, så da blir det lite med kjøring av fleire ting. Så jo meir jeg klarer å få hit innen da, jo bedre! Stay tuned :-)








Cabin Porn..



Igår kom jeg over et fantastisk sted på nettet. Nemlig - freecabinporn.com . Har du tatt en titt?
Hele nettstedet har bare massevis av bllder av hytter fra all over the world. Bilder og en enkel setning under om hvor
hytta befinner seg og hvem som har tatt bildet. Herlig? Jeg har ihvertfall sitti og drømt meg bort ved å se på alle de
utrolige hyttene og alle de utrolige stedene døm befinner seg..

Her er noen av mine favoritter:






Å detta er bare noen få av mangemange fine hytter og steder på nettstedet. Ta en titt!

Jeg sitter nå og dagdrømmer litt om jeg skal ta noen uker ferie neste sommer, ta med Lydia og nykvalpen - som da vil væra ett år gammel, finne noen steder i norge og gå fra hytte til hytte, og sove i telt. Det er en drøm det. Å kunne reise på en sånn gåtur med hundene, og oppleve naturen sammen med døm og kanskje en 2beint venn!
Så hvis noen har lyst til å slenge seg med - værsegod! :-)








Me, myself and I.



Jeg trives utrolig godt i mitt eget selskap. Ikke tolk meg feil, jeg trives i selskap med andre også. Men jeg trur at akkurat nå trives jeg best i mitt eget selskap - sammen med Lydia som gir meg så utrolig mye ny kunnskap om dagen, om det å ha og det å være en drektig hund, og sammen med Frikk som gir meg all den kjærligheten han klarer. Jeg elsker det.

Jeg liker å gjøre ting i mitt eget tempo. Jeg liker å lage mat til meg sjøl. Jeg liker å ikke ha folk rundt meg som kommenterer alt som skjer i tvprogrammet jeg ser på - det klarer jeg nemlig fint, heilt sjøl. Det er meg, Lydia og Frikk. Det er oss. Det er vi. Min lille familie - som straks skal vokse og bli så mye større, men bare for en kort tid.. Jeg gleder meg.


(gaammelt bilde som jeg slang med bare for å slenge det med)

Ikveld har jeg spist en utrolig god middag, etterfulgt av en enda bedre dessert! Jeg koser meg under pelspleddet i sofaen med programmer og filmer jeg liker på tvn :-) Herlig! Kunne ikke hatt det bedre akkurat nå.



Middagen er ovnsstekte potetbåter, cherrytomater, rødløk, gulrot og paprika
med marinert sommerkotelett og peppersaus med hvitløk.
I glasset har jeg pepsimax, isbiter og lime.

Desserten er Crème Capuccino is med sjokoladebiter, blåbær og sjokoladesaus.

Ha en fin fredagskveld og helg videre!








Give me a break!



Idag har jeg vært og blitt tappa for blod - nei, jeg er ikke blodgiver - men etter legebesøket igår så fant vi ut at jeg måtte inn og ta blodprøver idag tidlig for så å bli sendt på MR :-) Så kanskje jeg endelig kan få vite hva som feiler meg (aldri sagt at jeg er helt riktig oppi hue) men har vært utrolig slitsomt å ha vondt i hue konstant i over 1 uke..
Men det er nok mest sannsynlig migrene det er snakk om!

Så nå har jeg tatt langhelg, for jeg har fått beskjed om å finne ut hva som trigger huepina. Og da kan jeg jo liksågodt bruke litt tid på å pakke ned småtteri. Er jo ikke lenge til vi skal flytte! Lydia har bare ca 3 uker igjen, og vi bør væra boende i den andre leiligheta minst ei uke før termin! :-) Så stresser litt med å få alt til å gå opp om dagen..


Babymagen te Lydia!

 








Sleeping Beauty..



Bare et lite innlegg med bilder av sovende Vesle Frikk..




Vesle gullet mitt..

Ellers idag så sitter jeg nå og er småirritert fordi jeg skulle spise gryterett før jeg drar på jobb klokka fire, en gryterett som viste seg å inneholde "tomatsaus" - noe av det værste og kvalmeste jeg veit.. Så jeg må finne på noe anna å eta! Også har jeg vondt i hue for 'ente gang på ei uke.. Og tabletter som paracet og ibux fungerer ikke :-) Herlig! Men i mårra bærer det til legen for å høre hva døm meiner detta kan væra! Det virker som jeg får vondest når jeg anstrenger meg (når jeg går tur med Lydia i oppoverbakke feks) og når jeg konsentrerer meg (når jeg er på jobb). Så det er ikke spesielt artig!

Men nå må jeg prøve å finna noe å eta, også må jeg straks dra avgårde på jobb.
Ha en fin dag alleihop!








Lydia la Gravidia



Nå er Lydia skikkelig gravid. Og nå kan man se det også! Jeg kjøpte en refleksvest til Lydia samme dagen som vi dro nedover til kennel Lullanba! Og idag når vi skulle ut og gå i vårmørket, så passet den ikke.. Jeg fikk ikke lukket den igjen engang, og vi brukte den seinest på torsdag - og da passet den helt greit. Så nå vokser valpene fort!

Vi er på dag 37 i svangerskapet, noe som vil si at det bare er ca 25 dager igjen til termin! Dager som enten vil gå utrolig fort, eller utrolig sakte - men jeg håper på det første. Og jeg gleder meg innimellom så fælt til å få treffe alle småtassene som vokser i magen til jenta mi, at jeg får skikkelig sommerfugler i magen når jeg tenker på det!
Er jeg teit? Jeg syns ihvertfall at dettta er utrolig spennende, og ikke minst lærerikt. Detta blir jo mitt første kull også.

Men jeg er heldigvis så heldig at jeg har erfarne hundefolk jeg kan ringe når tiden nærmer seg, og jeg leser nesten daglig om tiden før og skriver handlelister over ting jeg må handle inn til valpekasse osvosv. Herregud, jeg er jo gærn!!

Og for å poengtere enda meir at jeg er klin hakke gærn, så har jeg tatt mål rundt Lydia's mage idag, og det vil jeg gjøre hver mandag fram til den siste uka før termin. Det er fasinerende og følge med på hvor stor ho kan bli, syns jeg! Jeg syns tilogmed at det er litt koslig å bli vekt hver morgen for å stå opp og slippe Lydia ut så ho får tømt "gravidblæra" si, jeg :-)

Målene hennes er idag:
58 cm




Lydia (og hunden Chico) i fjor sommer.








God morgen, Norge!



Nå er det noen dager siden sist jeg blogga, og det er nettopp fordet at jeg har bare jobba og vært med Lydia, så det har ikke vært stort og blogge om! Men idag har det vært et fantastisk vær, og iogmed at Lydia går inn i sin 6 uke som drektig i mårra - så syns jeg det passa og ta en litt lengre tur idag, med tanke på at om ikke så lenge så skal, eller orker, ho ikke å være fullt så aktiv lenger..

Å når man først skal på tur, så må man jo kose seg litt også! Jeg kokte kakao og hadde i min utrolig søte termos, smurte peanøttsmør/bringebærsyltetøy-smørbrød og pakket med 2 tørrfiskbiter til Lydia, en pære og tre kvikklunsjer i sekken sammen med mitt herlige sitteunderlag som jeg fikk av Elin og Ole-Johnny når de kom tilbake fra finnmark!

Så idag har jeg og Lydia liggi på ryggen i gresset i sola og kost oss, sett sommerfugler og hørt på fuglesang. Våren er her.. Finfin søndag.




















Back to reality..



Nå er det ikke lenge til ferien min er over.. Ikke lenge til jeg må reise hjem, og fortsette med den virkelige hverdagen. Jobb fra 8 - 16, eller 16 - 22. Hjem til å lufte Lydia, aleine. Hjem til senga mi og til Vesle Frikk, og ikke minst hjem til nedpakking av leiligheta mi.. Lydia har termin 20. April, og ideelt sett så burde vi være ferdig innflytta og klare for fødsel ihvertfall uka før den tid! Så jeg har det travelt, og tviler på at hverdagen min vil være spesielt spennende framover. Jobb, tur med Lydia også pakke. Eller pakke, tur med Lydia også jobb.

Mikkel skal ikke være med meg hjem, når jeg drar på tirsdag. Og jeg har enda ikke slått meg til ro med tanken på at når jeg drar herrifra så vil det være med "bare" Lydia. Det gjør vondt å ha kommet fram til den besluttningen, for det var jo igrunn meininga at Mikkel skulle få være hos meg, Lydia og Frikk. Være en del av min lille familie. Men etter å ha prøvd han ut med forskjellige aktiviteter som det er viktig for meg å kunne gjøre - så har jeg funnet ut at Mikkel ikke strekker til.. Hans skade(r) i hofte og rygg gjør at han ikke kan gjøre de samme tingene som Lydia, og det er helt feil og gå en tur med Mikkel - for så og gå en lengre tur med Lydia for at han ikke skal få vondt. Jeg er blitt fryktelig glad i godgutten mens han har vært hos meg, og det er forferdelig for meg å sende han tilbake til den ordentlige eieren. Men jeg håper virkelig at Mikkel kan komme til et hjem hvor han får være seg sjøl, uten å måtte tenke på skaden sin..



Jeg har virkelig gjort mitt aller beste for at Mikkel skal ha hatt "the time of his life" mens han har vært hos meg, og det håper jeg han veit også.. Alt Lydia har fått, har han fått. Så jeg håper han ikke trur jeg forlater han, fordi han ikke er ønsket - for det er han virkelig. Men man kan ikke få alt man ønsker seg heller..

Kommer til å savne deg, Mikkelangelo..
Vi er så glad i deg








Dogs are miracles with paws.



Øverst i detta bildet, den svarte klumpen - er èn av Lydia's kommende valper :-) For idag har vi vært på ultralyd, og det var ingen tvil! Her er det valper på vei :-D På ultralyden så vi tydelig 3-4 valper, så veterinæren tippa at det gjemte seg 5-6 stk inni der! GLEDE. Å herregud som jeg gleder meg til at den vakre Lydian min skal bli mamma, og herregud som jeg gleder meg til å oppleve valpefødsel, valpetid og alt som hører til. Termindatoen er satt til 20. April! Så det er bare å følge med framover :-)

Symptomene Lydia har hatt den siste tia som har gjort meg mer og mer sikker på at ho er drektig, er:
~ Svekket matlyst
~ Kvalme
~ Oppkast
~ Generell forandret oppførsel (samt i oppførselen mot hunder ho tidligere har vist stor kjærlighet til, men nå er totalt bitchy mot)
~ En enorm lyst på alt som kan spises (tilogmed kongler)
Altså veldig like symptomene vi 2beinte har..

Men nå er det bare å vente til ho begynner å vise - det vil nok ikke skje før om noen uker, men jeg gleder meg til ho blir skikkelig god og rund :-) Jeg har også bestemt meg for at valpekullet skal være et A-kull, så alle valpene skal ha et navn som begynner på A. Detta er fordi det er mitt første valpekull, og Lydias første. Så det føltes helt riktig og begynne på A :-) Har allerede en god del navn på lager som jeg bare gleder meg til å døpe valpene med!

Jeg er forresten veldig nøye med å finne A-navn til det kommende valpekullet. Jeg vil ikke at valpene skal ha navn som alle andre huskyer eller hunder har, og at navnet skal ha en betydning. Enten ved at sjølve navnet forteller betydningen (som feks Alpha, Aqua) eller at det betyr noe på et annet språk (Amarillo - gul på spansk) :-) Jeg har saumfart stamtavla.no hvor feks alaska huskyene blir registrert, og gått igjennom navneregisteret for å være sikker på at ikke 20 andre huskyer har samme navn.. :-)

De vordende foreldrene:


Lydia'n min :-)


Tarzan :-)

Det jeg nå lurer på er om DU har et navn som kan passe til mine valper? :-) Bring it on!!


Happiness is a warm puppy. 
~ Charles M. Schulz








Du har nå reist sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover - og klart å dukke opp på det som er mitt lille fristed, hvor jeg kan rable ned alt som måtte falle meg inn! Håper du liker bloggen min :)

Stick around! Og legg gjerne igjen en kommentar og link til din egen blogg:)





















hits